Etter å ha levd i over 30 år med mye erfaringer, både positive og negative kan jeg si at jeg har vært borti himmel og helvete og mye imellom. Fra å oppleve mobbing, være usikker på meg selv, angst, depresjon, en følelse av å være totalt udugelig, hatt tanker om at ingen har forstått meg og mange sykdommer har mitt liv vært ganske turbulent, og har flørtet med tanken om å ende alt.
På andre siden av spekteret har jeg hatt gode venner, kjærlig familie, folk som har støttet meg, hatt mange hobbyer som har gitt meg glede og styrke og hatt mange egenskaper som har hjulpet både meg og andre.
Å komme igjennom skolegangen var prøvende da jeg opplevde mye mobbing, følte meg dum fordi jeg ikke fikk til oppgavene og følte at jeg ikke passet inn i klassen. Det hjalp ikke at jeg måtte gå ned et klassetrinn fra andreklassen til førsteklassen og følte at det var enda en ting mobberne kunne ta meg på. Redningen ble de vennene jeg fikk i den klassen da jeg fant meg mer til rette med de som var året yngre enn meg, men som jeg har opplevd i alle år er at sjøl om miljøene har blitt bedre, så har mobbingen aldri helt blitt borte.
Fra 1 til 10 klasse gikk jeg på 5 skoler og følte at de 3 siste skolene jeg gikk på ga mye mer for meg enn de forrige. Disse var på Sandsøy, Bjarkøy og Grytøy, men ærlig talt ble det andre problemer der.
På dette punktet bodde jeg hos en familie på Sandsøy, som jeg hadde kjent noen år da jeg bodde hos dem i helgene, som ble til ukedagene da jeg begynte på skole på Sandsøy i 7 klasse, da jeg byttet skole på grunn av mobbing.
Kontakten med folkene fra disse skolene ble redusert over noen år, men det var da noen som holdt kontakten gjennom årene. Spilte fotball på skolene jeg gikk på og ble med på et lag men ble stemplet som for dårlig og spilte ikke på fotballag før jeg begynte å gå på skole på Sandsøy. Ble trudd på og fikk god oppbacking fra resten av laget og det gjorde enormt for selvtilliten.
I alle skolene jeg gikk på ble jeg forelsket i jenter jeg gikk i klasse med eller på skolen generelt, og hver gang ble det oppdaget og fra å være nøytral til meg så begynte de å unngå meg og noen hatet meg. Det ble sterkt og gjorde oppholdet på skolen vanskeligere.
Igjennom årene slet jeg svært med dårlig selvtillit og selvbilde og ble ofte stemplet som rar og annerledes. Jeg følte meg så ensom og alene sjøl om jeg hadde venner og familie som var glad i meg, og prøvde til å med å få respekt av mobberne. Det eneste de forsto var da drittsnakk og det var så jævlig at jeg har prøvd å fortrenge det og hater den delen av mitt liv.
På videregående ble det tøft da jeg følte at jeg passet ikke inn blant resten av årskullet og de litt eldre på skolen. Ble mye hersing og begynte å føle på at det var noe i hodet som var vanskelig og begynte da å gå til psykolog. Det ble et langt år med mye hersing og litt mobbing, heller ikke der slapp jeg unna.
Begynte på vk1 året etter, men sluttet etter omentrent et halvt år og da begynte problemene å komme. Fikk fast kontakt med psykolog og ble fastsatt noen diagnoser, blant annet manisk depresjon. Begynte etter en stund etter jeg sluttet på skolen å arbeide i byen og begynte å tjene noen kroner og den manisk depressive delen gjorde at pengebruken sakte men sikkert begynte å bli et problem.
Begynte å røyke og snuse når jeg var rundt 18 år og begynte også å drikke en del alkohol. Dette var mest for å stilne hjernen og glemme alt av mobbingen, demonen i hodet som da var psykosen jeg hadde og det negative som har skjedd.
Ble pumpet på sykehuset 2 ganger og forsto at jeg måtte ta det med ro. Dette var under en tid med mye medisiner mot scizofrenilignende lidelser. Ble innlagt på psykiatrisk avdeling noen ganger og min psyke var enormt ille for meg. Slet mye den tiden med selvmordstanker og gikk gjennom mye depresjon og angst. Redningen denne tiden ble musikk og begynte å finne forskjellige sjangere som fungerte mot forskjellige tanker/følelser. Å høre på Slipknot var min måte å få utløp for sinnet i meg.
En kamerat lærte meg å spille gitar når jeg var rundt 18 år og det setter jeg utrulig stor pris på da dette har vært veldig viktig for meg senere i livet.
Etter mange år med lidelser, angst, depresjon, en følelse av å være en stor idiot og udugelig og to jobber som gjorde meg fullstendig tappet for en følelse av å være verdt noe var jeg veldig langt nede.
Jeg begynte å dale i et endeløs hull og den maniske depressive delen gjorde at jeg enda en gang brukte mye penger. Jeg brukte penger når jeg var deprimert og jeg brukte penger når jeg var høyt oppe. Det gikk så langt at jeg la alle regningene i skuffen og glømte de fullstendig. Takket være min familie og særlig min pappa og hans samboer så tok vi et tak og fikk laget en plan om hvordan jeg skulle få ordnet opp i regningene. Fikk samlet alt i en stor gjeld som jeg betalte ned litt etter litt og da tok noen over kontrollen på økonomien min og da følte jeg meg umyndiggjort og mer udugelig. Nå som jeg ser tilbake på det er jeg evig takknemlig for det.
Etter noen år ble jeg uføretrygdet og dette tok da å lang tid å få igjennom. Hadde en bismak i munnen når jeg tenkte på jobb og hadde angst for mange ting. I mange år etter at jeg ble umyndiggjort var det helt forferdelig snakke med NAV og andre instanser da jeg fortsatt hadde angst for så mye.
Hadde krav på hjelpeverge og den første vergen jeg fikk fungerte ikke så godt og fikk etter hvert pratet med kommunen og fikk ny hjelpeverge som da var advokat og veldig flink og fikk tildelt samtaler med psykiatritjenesten.
Bodde i noen leiligheter som ikke gikk helt bra før jeg kom til den leiligheten jeg har nå og har trivdes veldig godt og har bodd der i nesten 11 år.
I mange år hadde jeg neglisjert helsen min og tannhelsen var veldig dårlig. Sakte men sikkert begynte jeg å ta et tak i mine problemer og fikk begynt på tannlegeordning og prøvde enda en gang å slutte med nikotin. Jeg bestemte meg for at denne gangen skulle jeg klare det fordi jeg var så motivert for å bli kvitt avhengigheten, og de problemene det medførte. Jeg sluttet i 2011 med nikotin og har ikke sett meg tilbake siden. Oppdaget da at jeg sparte en utrulig sum penger og helsen ble mye bedre.
Begynte med medisin mot psykose og på et tidspunkt måtte jeg bryte med medisinen som var så farlig at den kunne ta knekken på meg, og måtte da gå uten medisin en stund da jeg måtte kutte ut medisin på dagen rett før påsken 2016. Det gikk veldig bra og jeg fikk full kontroll på meg selv og sykdommene virket til å være fullstendig borte. Må nevnes at hvis du har en lidelse så bør du ikke kutte medisin uten å høre med legen da det kan være usikkert hva følgene kan være. Gikk bra noen måneder men symptomene på sykdommene begynte å komme tilbake og ble innlagt en gang til.
Har vært innlagt en rekke ganger fra jeg var 20 år og har lært mye teknikker og fått god oppfølging.
Fra 2015 har jeg fått gjort en rekke ting som har hjulpet veldig. Har vært på 2 Metallica konserter, vært 3 ganger i England, 1 gang i Irland og sett 4 fotballkamper i England på 3 år. På de 3 årene har jeg jobbet enormt med angst, depresjon og veldig mye ellers med meg selv.
Ble tipset av psykiatritjenesten som er hos meg en dag i uken om et tiltak da jeg var møkk lei av å gå hjemme og ikke ha noen struktur i hverdagen, men var ikke klar for en a4 jobb enda.
Tok en tur med min kontakt på psykiatritjenesten til det tiltaket som da var en inn på tunet gård på Grøtavær og ville prøve det ut for å se om dette var noe for meg. Det viste seg det da at dette var den beste avgjørelsen jeg kunne gjort. Lærte så mye om meg selv av dyrene og menneskene på gården og fikk utviklet meg mye som menneske. Jeg meldte meg ut av hjelpevergeordningen og fikk og fullstendig kontroll på økonomien og gjorde en rekke ting som har styrket meg veldig.
Etter omentrent 2 år på dette fantastiske tiltaket ble jeg tipset om enda et tiltak som kunne tenkes å være noe å utvide horisonten min med og min utvikling. Første gangen jeg var på dette tiltaket som heter Fontenehuset var jeg veldig spent og litt nervøs. Etter noen ganger på huset ble jeg mer og mer trygg og fikk et godt inntrykk av hvordan ting fungerte og de flotte folkene som var hær.
Mitt nettverk ble mye større og har hatt et enormt utbytte av dette da jeg fant noen arbeidsoppgaver som passet meg utmerket.
Mitt liv er nå fantastisk og har lært mye av motgang og medgang. Kan uten tvil si at jeg har vært gjennom himmel og helvete og mye imellom.
Skrevet av Geir-Otto Midtflø Nilsen
Himmel og helvete, og mye imellom.
